Fikk en utfordring men ville heller skrive om en mann

Eg skulle egentligen legge inn et idiotisk bilde fra butikken min i en utfordring eg har fått. men så kom det over meg at eg heller ville skrive noen ord om en mann eg kjente.

Eg tror at det egentligen ennå ikke har kommet helt inn enda at en god kollega eg hadde har gått bort.
Fredag morgen titter eg fort innom nyhetene og ser at i en av overskriftene står det at en mann har omkommet i en brann. Hvor mange slike har man sett etterhvert. Man tenker så fort en tanke om at en håper det ikke er noen man kjenner, og overser notisen generelt. Så kommer en kar på jobben inn og sier han har sluttet. Leverer adgangskort, nøkler til bilen, og mobilen sin til meg, fordi sjefen ikke er på jobb. Litt av en dag å slutte på sier eg. Er jo eierens 50 års dag. Så ler vi og spøker litt, og alt er moro og litt leit fordi en slutter. Vi er et lite firma. 18 personer i faste stillinger. Så er vi plutselig 17. Men før han kommer seg ut av døra, så mottar en annen en telefon, han går rundt omkring rett utenfor kontoret mitt. Sirkler rundt og rundt. Samtalen endrer seg, og han sier han nå ble helt satt ut. Noe er galt. Hvem snakker han med? En kunde trudde eg. Feil. En av våre ansatte hadde tat litt nærmere titt på overskriften. Kjent igjen adressen og huset. Ringt politiet og fått bekrafta, at vi hadde mista en kollega. En slags rar nummenhet senker seg over oss alle, ting blir uvirkelig. Hva hadde skjedd. Kona hadde kommet seg ut, men ikke han. Barna var heldigvis bortreist. Hva, hva, og hva nå. Lettere panikk i tilegg til at alt bare er helt uvirkelig. Tror enda at det ikke har gått opp for meg.

Ung mann på 37, tobarnsfar til to små jenter. En "nøkkel"person på jobben. Kunne så mye, og var utrolig effektiv. Morsom og snill. Fikk vekket sin samboer, men rakk selv ikke å komme seg ut.

Eg sitter igjen med et bilde, av han mens han sitter med pc'en sin ved møteromsbordet på en av sine Oslo turer. Vet ikke hvorfor eg ser han for meg der han sitter ved enden av bordet. Det har i alle fall brent seg fast.

Eg har endeligen begynnt å innse at han er borte. Det gjør vondt. Vi likte han så veldig godt alle sammen. Både kolleger og kunder. Han var den vi alle kunne ringe til. Ring Goffen var en vanlig strofe.

Så hvil i fred Goffen. Du er dypt savnet.